Generell teknisk informasjon om elektromotorer

Spenning

Trefasede enhastighetsmotorer kan normalt kobles til for to forskjellige spenningsområder.

Dette fordi de tre fasene i statorviklingen kan kobles til på to måter: tilkobling i stjerne - høyere spenning, eller delta - lavere spenning) med et forhold på √3. Den laveste spenningen brukes når motoren er tilkoblet i D og den høyeste spenningen når motoren er tilkoblet i Y. Spenningen ved Y = √3 × spenningen ved D. Våre motorer er viklet for bredt spenning f.eks. 380-420V. Dette gir et bredt bruksområde og forenklet styring av bestilling og beholdning.

Exempel:

a) 220-240 VD / 380-420 VY - kan merkes 230/400 V (standard for motorer 3 kW og mindre). Passer for direkte o line (DOL) som starter på 380-420 V forsyning

Exempel:

b) 380-420 VD / 660-720 VY - kan være merket 400 VD (standard for motorer 4 kW og større). Passer for Star / Delta med start på 380-420 V forsyninger eller direkte på linje fra 660-720 V forsyning.

Netspenningen kan variere ± 10% ved 400 V eller ± 5% for motorer med bredt spenningsområde uten å endre motorens nominelle effekt. Merk at virkningsgraden er satt til henholdsvis 230 V og 400 V verdier.

Balansering

Motorene er balansert med en halv kile. Spesielle grader av balansering er tilgjengelig på forespørsel.

Sikring og motorvern

Sikringer gir ikke beskyttelse for motoren, men beskytter bare mot kortslutning i kretsen.

Motorvernbryter

Økt motortemperatur på grunn av overbelastning eller svikt i en fase forhindres av en motorvernbryter. Strømmen som den termiske overbelastningsbeskyttelsen skal påføres, er indikert på motorens typeskilt. I noen tilfeller er en vanlig motorvernbryter ikke tilstrekkelig beskyttelse. Dette gjelder spesielt vanskeligere driftsforhold, f.eks. start av utstyr med høyt treghetsmoment, når du bruker frekvensomformere og driftsforhold med store forskjeller i kjøletemperatur. I disse tilfellene kan termiske beskyttere (f.eks. Clixon) eller termistorer i viklingene brukes.

Termisk beskyttelse

Termiske beskyttere er vanligvis montert i motorviklingen. Når en viss temperatur er nådd, bryter de termiske beskyttelsene en elektrisk krets, f.eks. forsyningsspenningen til en kontaktor som slår av motoren. Brytekontakten er en temperaturfølsom bimetallfjær. BEVI kan ettermontere termiske kontakter i alle motorstørrelser.

Termistorer

Termistorer brukes til temperaturovervåking.

Beskyttelsesenheten består av termistorene som kan monteres i viklingene og en triggeranordning. Termistorene er temperatursensitive motstander som ved en viss temperatur endrer motstanden betraktelig. Dette merkes av triggeranordningen som igjen f.eks. slår forsyningsspenningen av til hovedkontaktoren. BEVIs IE3-motorer har termistorer som standard. BEVI kan også ettermontere termistorer i alle motorstørrelser.

Kjøling

Som standard er viften montert i ikke-drivsiden på motoren (kjøleform IC 411). Andre avkjølingsmetoder kan leveres f.eks. en ekstern kjølevifte som ofte brukes med omformerdrift.

Varmeelement (heater) for å forhindre kondens

Motorer som brukes under store temperaturvariasjoner eller ekstreme klimatiske forhold kan bli skadet av kondens og fuktighet i viklingene. I motorer utstyrt med varmeelement varmes viklingene opp noen få grader over omgivelsestemperatur når motoren er slått av. Dette er nok for å forhindre kondens. Varmeelementet må være slått av når motoren går.

Mindre motorer kan også varmes opp ved å påføre en lav spenning over motorviklingen. Spenningen skal være 5-10% av nominell spenning over to faser.

BEVI kan montere varmeelement på alle motorstørrelser ved forespørsel.

Isolasjonsklasse

Motorene er produsert med ulik kvalitet på isolasjonsmaterialet. Isolasjonsmaterialene er delt inn i forskjellige klasser som er indikert med en bokstav, f.eks. B eller F. Isolasjonsklassen indikerer den øvre temperaturgrensen som isolasjonsmaterialet tåler. Omgivelsestemperatur, tillatt temperaturøkning og temperaturreserven er faktorer som bestemmer hvor mye en motor kan lastes.

Den nominelle effekten til en motor er normalt spesifisert for en omgivelsestemperatur på + 40°C. Hvis omgivelsestemperaturen er høyere, må utgangseffekten reduseres.

BEVIs motorer er normalt viklet med klasse F-materiale, men kan bestilles med andre materialer, f.eks. våre tørke motorer er viklet med klasse H materiale.

Isolasjonsklasse	A	E	B	F	H
Omgivelsestemperatur (°C)	40	40	40	40	40
Tillatt temperaturstigning (°C)	60	75	80	105	125
Temperaturreserve (°C)	5	5	10	10	15
Maks temperatu (°C)	105	120	130	155	180

Motor driftstyper

Motordriftstypen er angitt med en av betegnelsene S1 - S9. S1 er den normale operasjonen hvoretter motorens nominelle effekt er indikert. I visse operasjoner kan imidlertid motorens nominelle effekt økes. Avhengig av hvordan belastningen og dermed motorens utgangseffekt varierer med tiden, er forskjellige driftstyper gitt nedenfor. Den nominelle effekten for hver type drift bestemmes av en lasttest, som motoren må passere uten å overskride temperaturgrensene som er satt i IEC 60034-1: 2017.

For drift type S2 må betegnelsen følges av lengden på lastperioden. I driftsmodusene S3 og S6 må betegnelsen følges av en periodisk faktor. Eksempel: S2 60 minutter, S3 25%, S6 40%. Ved plikter S4, S5, S7, S8, S9, må betegnelser følges av treghetsmomentet etc.

S1 - Kontinuerlig drift
Motoren kjører med konstant belastning i tilstrekkelig tid til å nå temperaturbalansen.

S2 - Kortsiktig drift
Motoren fungerer med konstant belastning, men ikke lenge nok til å nå temperaturbalansen. Hvileperiodene er lange nok til at motoren når omgivelsestemperatur.

S3 - Periodisk drift
Sekvensielle, identiske kjøre- og hvilesykluser med konstant belastning. Temperaturbalansen oppnås aldri. Startstrøm har liten innvirkning på temperaturøkningen.

S4 - Periodisk drift med start
Sekvensiell, identisk start-, løpe- og hvilesyklus med konstant belastning. Temperaturbalansen oppnås ikke, men startstrømmen påvirker temperaturøkningen. (Ligner på S3, men det er en betydelig starttid innen den periodiske operasjonen.)

S5 - Periodisk drift med elektrisk bremsing
Sekvens av identiske driftssykluser - start, drift, bremsing og hvile. Igjen oppnås ikke termisk likevekt.

S6 - Periodisk drift med kontinuerlig drift
Sekvensielle, identiske driftssykluser med en periode ved last etterfulgt av en periode uten belastning. Forskjellen mellom S1 er at motoren går uten belastning, uten å stoppe.

S7 - Periodisk drift med kontinuerlig drift med elektrisk bremsing
Sekvensielle identiske sykluser med start, kjøring med konstant belastning og elektrisk bremsing. Ingen hvileperioder.
Pr S6, men med betydelige start- og elektriske bruddperioder. Igjen kjører motoren uten belastning i periode i stedet for å stoppe.

S8 - Periodisk drift med kontinuerlig drift med tilhørende endringer i belastning/hastighet
Sekvensielle, identiske driftssykluser kjører med konstant belastning og gitt hastighet, og kjører deretter med andre konstante belastninger og hastigheter. Ingen hvileperioder og termisk likevekt er ikke nådd.

S9 - Drift med ikke-periodiske belastnings- og hastighetsvariasjoner (frekvensomformer drift)
Last og hastighet varierer med jevne mellomrom i det tillatte driftsområdet. Hyppig overbelastning kan forekomme.

Kapslingsgrad

Riktig beskyttelsesklasse er en forutsetning for at en motor skal kunne jobbe trygt i lang tid i tøff arbeidsplass og utfordrende atmosfære. BEVIs elektromotorer er produsert i beskyttelsesgrad IP55 som standard, men er også tilgjengelige for andre standarder.